Foto: vineksperten
Våren nærmer seg med stormskritt, og vinrankene skal snart våkne til liv på den nordlige halvkulen. Men det er ikke bare i vinmarken at vi kan merke en større aktivitet om dagen. ”En primeurs-sesongen” er nemlig godt i gang i Bordeaux, og mange offisielle eller uoffisielle smakinger arrangeres hver dag.
Til tross for at 2011 er langt fra å være like god som 2009 og 2010, har mange produsenter, vinhandlere, mellommenn, og journalister samlet seg for å prøve og diskutere den nye årgangen. Mellom journalistene er stemningen ganske spesiell og spent, og flere føler seg urettferdig behandlet. Det hele begynte allerede i fjor da bare noen få journalister fikk privilegiet å smake en del vin før alle de andre. Det virket som om en ny konkurranse var lansert: hvem blir den første til å publisere sine smaksnotater? Selv om et interessant moralsk spørsmål kan stilles i forbindelse med en primeurs-organiseringen, er det ingen tvil om at Robert Parker fortsatt har den største innflytelsen på prisene og markedet, og han er ofte en av de siste til gi ut sine notater. Hans rolle er såpass viktig at en del produsenter ikke er redde for å sammenligne notatene hans med en Oscar-utdeling…
Et viktig spørsmål rundt årgangen 2011 er hvor mye prisene skal ned i forhold til de to siste årene. 2009 og 2010 var to toppårganger, men mange kjøpere var likevel overrasket over de astronomiske prisene som ble oppnådd, og dette ble opplevd som et traume hos mange entusiaster og profesjonelle. 2011 kan karakteriseres som en medium bra årgang, og kan sammenlignes, i grove linjer, med 2001, 2004 og 2008. En pris rundt 200 euro for ”1. grand cru” burde kunne hjelpe til å få mange tradisjonelle kjøpere tilbake, men det er usikkert om slottene er villige til å gå så mye ned i pris.
Noen viktige elementer som produsentene og vinhandlerne burde også ta hensyn til er:
– – Asia: interesse og kunnskaper for vin blant vinkjøpere i Asia har økt ekstremt fort de siste årene. Vin fra Bordeaux er fortsatt populære, men det luksussymbolet som de representerer begynner å knuses littegrann, spesielt med tanke på at antall flasker produsert hos 1. grand cru er mye større enn det mange hadde sett for seg. Det er derfor ikke uten grunn at flere asiatiske kunder fokuserer mer og mer på små produsenter fra Burgund, Piemonte eller Toscana.
– – Vinfondene: Det er ingen tvil om at Bordeaux har fått en stadig større interesse i Asia utover på 2000-tallet, men andre aktører har begynt å påvirke markedet, til og med kanskje i enda større grad, nemlig vinfondene. Mange finansielle institusjoner har investert store beløp i Bordeaux, og deres investeringspolitikk for 2011 må følges nøye. Dette er en trist nyhet for alle vinentusiaster som ser sine favorittviner gå mye opp i pris på grunn av noen aktører som har spekulasjon som hovedmål.
– – Auksjonsmarkedet: de siste signalene fra kjøpere og selgere viser at Bordeaux fortsatt har en hovedrolle i mange vinauksjoner, men diversifisering og fokusering på andre områder har nesten blitt en nødvendighet hos mange. Spørsmålet er om dette er langvarig trend eller ikke.
Prisene som blir offentliggjort i juni eller juli blir interessante på mange måter. 2011 er ikke århundrets årgang, men den nye en primeurs sesongen kan lære oss mye om hvordan Bordeaux vil orientere seg fremover, og se hvor mye produsentene bryr seg om sine tradisjonelle kunder. Det virker som om flere eiere føler at gullalderen (”les trente glorieuses”?! 1980 til 2010) snart vil ta slutt, og at det gjelder å utnytte situasjonen til siste dråpe, så å si. Når man vet at man skal kjøre i grøfta, er det bedre å sitte i en Porsche enn i en Lada…
