Hvorfor trenger man å gi karakter?
Robert Parker fant ikke opp noe nytt da han begynte å bruke sin 100-poengsskala for 30 år siden. Mange vinjournalister og vinspesialister hadde brukt en form for notering lenge før han, noen med å bruke en 10- eller 20-poengsskala, andre med å bruke bokstaver.
Men siden Parker tidlig på 80-tallet klarte å etablere et slags monopol når det gjelder ”troverdig dømming av vin”, har 100-poengsskalaen vært referansen. Konsumenter tar ofte en liten kikk på den – som en kvalitetsgaranti! – før de går og handler, vinprodusentene prøver å oppnå den høyeste karakteren, og det finnes neppe en vinhandler som ikke benytter seg av Parkers skala for å selge sine viner.
Men hvorfor trenger man egentlig å gi karakter? Er ikke språket vårt rikt nok til å beskrive en vin? Eller er det kanskje fordi vi ikke har samme oppfatning av ordene at en karakter anses som mer presis og praktisk? Og er det riktig å gi en matematisk vurdering av en subjektiv opplevelse? Det finnes mange svar til disse spørsmålene, og mange ulike meninger…
I den sammenheng er det verdt å merke seg et initiativ fra Hedges Family Estates. Denne kjente amerikanske produsenten har nemlig lansert en litt spesiell nettside, www.scorevolution.com.
Deres motto er ”saving place of origin with elegance”, og målet deres er å rette folks oppmerksomhet mot en umoralsk og kunstig bruk av karakterer. Deres argumentasjon er hovedsakelig basert på at:
– vinsmaking er en personlig sak
– vinsmaking gir en subjektiv opplevelse som ikke kan beskrives med en matematisk rangering
Initiativet er ganske interessant, og flere journalister, produsenter og forfattere har skrevet under på deres manifest. Det er viktig å nevne at Hedge Family Estate aldri har fått noen dårlig karakter fra Robert Parker eller WS, noe som avkrefter at nettsiden er en reaksjon mot en dårlig journalistisk behandling.
Her finner du mer info:
_______________________________________________________________
