Foto : German Wine Institute
For alle oss som er glade i søt hvitvin[1], er eiswein noe at det mest raffinerte og eksklusive som finnes.
Siden produsenten må vente på at druene fryser på vinstokken (det er ulovlig å starte innhøstingen før det er minst -7°c), er ofte denne type produksjon en risikabel sport. Noen år kan kulda komme så tidlig som i november, andre år kommer den aldri, eller så sent som i februar…
I år kom de riktige forholdene i midten av januar, og flere produsenter kunne starte innhøstingen den 17. Det tyske vininstituttet Deutdeutsches weininstitut melder at det nå blir produsert eiswein i mange distrikter (Baden, Franken, Mosel, Rheingau, Rheinhessen, Pfalz og Württemberg), og at oechslemålingene varierer fra 130 til 162[2].
Innhøstingen skjer ofte midt på natta eller tidlig om morgenen, slik at man kan frakte druene til pressing i frossen tilstand, for dermed å få en ekstrem søt og frisk most.
Høye produksjonskostnader og veldig lavt utbytte plasserer eiswein blant de dyreste vinene i Tyskland. I motsetning til det høye sukkernivået (mellom 125 og 400 g sukker per liter), er alkoholnivået veldig lavt, ofte rundt 7 %. Eiswein har en fantastisk balanse mellom et høyt sukkerinnhold og en fin syrestruktur, og karakteriseres ofte av en fabelaktig konsentrasjon og en enorm kompleksitet.
Selv om Riesling, Silvaner og Pinot Gris er de meste brukte druene for å produsere eiswein, finnes det også andre alternativer: Chardonnay, Gewurtztraminer, Pinot Noir, Merlot og Cabernet Sauvingon for å nevne noen.
Foto : German Wine Institute
[1] Vi liker ikke å bruke ordet dessertvin. Dette ordet er for begrenset i forhold til alle mulighetene disse vinene byr på: ost, asiatisk mat, forretter, hvitt kjøtt, og så videre.
